Parterapi sammen og hver for seg

Det er mange ulike grunner til å ønske å gå i parterapi. Men felles for de fleste par er at de ønsker hjelp til å kommunisere bedre. Men i veien for god kommunikasjon står et stort hinder som mange ikke er klar over.

Når vi går inn i et kjærlighetsforhold med en annen person, kommer vi begge inn med vår emosjonelle bagasje. Denne bagasjen har vi samlet opp helt siden vi ble født og omfatter vår EQ (emosjonelle intelligens), våre erfaringer, traumer, adferd og mønstre. Fordi vi har forskjellig bagasje snakker vi forskjellige språk. 

Når det oppstår problemer i en relasjon eller i et parforhold , er det fordi vi snubler rundt i egen, og i den andres bagasje uten at vi vet det. På denne måten trigger vi hverandres ubearbeidete sår, som oppsto lenge før vi møttes. Så lenge disse ikke blir helbredet er det ikke mulig å endre måten vi reagerer på. For det er som om skorpen på det vonde såret blir revet av, om igjen og om igjen. 

Så måten hver av oss håndterer problemene på, kommer helt an på hva vi har lært oss av mønstre i løpet av livet. Og bagasjen vår vokser hele tiden, ikke bare har vi med oss barndommens bagasje, men vi kan legge til bagasjen fra alle relasjoner i livet og bagasjen fra alle kjærlighetsforhold også. Det er ikke rart at kommunikasjonen mellom to mennesker er utfordrende. Det kan slite ut forholdet og resultere i brudd. 

Så finner vi en ny partner, og starter på nytt med blanke ark. Men det er bare ett problem, den bagasjen, den tar vi jo med oss inn i neste forhold, som  “Nissen på lasset”, og sånn fortsetter den å vokse. Sammen med skilsmissestatistikken.

Bagasjen vi har med oss vil alltid stå i veien for kommunikasjonen. Så det å begynne med å ta en titt på hva vi har med oss inn i parforholdet er mer hensiktsmessig.”10 tips for bedre kommunikasjon” er ikke nok, for det finnes ingen quick fix. I parterapi er det derfor nyttig å få terapi sammen, men også hensiktsmessig å vurdere, sammen med terapeuten, om terapi hver for seg kunne få fart på sakene. For selv om det er lett å peke på den andre, er det kun oss selv vi kan endre på. Og dersom begge rydder i egen bagasje, blir det mindre å snuble rundt i. Først da har kommunikasjonen en sjanse fordi vi snakker samme språk.

I en relasjon mellom to voksne har begge 50% av ansvaret hver, men begge har 100% ansvar for sine egne følelser og for sin egen bagasje.

Tar begge dette ansvaret på alvor, er det mulig å vinne full jackpot i relasjonen. Velkommen i terapi:-)